Ukene før jul er egentlig tiden for å holde seg langt unna Oslos spisesteder. En eim av lutefisk og gammel aftershave ligger tungt i restaurantene. Kjøkkenene gjøres om til julematfabrikker og knallharde bordsettingsregler blir innført for å kunne håndtere de altfor mange gjestene man fyller opp med. Fulle bønder og gamlinger lager kvalme i iskalde drosjekøer, mens kalosjene blir glemt igjen i utallige garderober.
Likevel spaserer vi tidlig en lørdag kveld i desember langs vannet på Aker Brygge. Turister, både tilreisende og i egen by, sloss om bord på TGI, Druen, Olivia og de andre turisthullene. Heldigvis skal vi videre. Da vi passerer kanalen som skiller Aker Brygge og Tjuvholmen er det som om hele desember blir igjen bak oss: på Tjuvholmsiden er gatene behagelig stille, inne på Meatmarket er det kun en enslig gjest som sitter molefonken foran PCen sin.
Vårt mål for kvelden er Hanami, som åpnet tidligere i år og serverer «Japanese Fusion». Sammen med jr. hadde jeg der en fantastisk lunsj, sittende ute ved vannet på tampen av høstens Indian Summer. Denne gangen er kona og ikke mindre enn fire naboer med meg. Hanami har varslet om at vi bare har to timer på oss til å spise, det er tydeligvis ikke bare vi som er ute etter noe annet enn oppvarmet ribbe i kveld. Vi velger å anse to timer som en mulighet for mere skumpa i etterkant, ikke som et stort problem. Men ting må gå unna, venting har ikke seks Bærumsfolk tid til i kveld.
Vel inne på Hanami får vi et flott, rundt bord – pikene hviner at dette er perfekt! Jeg er mest opptatt av å få drikke på bordet, heldigvis tar det ikke lang tid før vi har Champagne i glassene. Det er altfor mye å velge mellom på menyen (husk: vi har bråttom), så vi velger å stole på fagfolket. Den hyggelige, svenske kelneren lurer på om vi har allergier eller om det er noe spesielt vi ikke vil ha, og lover så å jevnlig komme med anbefalte godsaker til oss. Rundt oss sitter pene, stort sett unge mennesker og nipper til vinen. Folk flest forlot vi på brygga.
Jeg må allerede nå innrømme at jeg ikke klarer å huske alle de ulike rettene vi fikk. Hanami anbefaler at gjestene på bordet bestiller flere retter, og deler på disse. Jeg tror vi endte opp med seks etapper i måltidet, alle bestod av mange – nydelige – retter. Ja, i tillegg fikk vi dessert.
Det første som kom til bordet var tre ulike sashimi: laks, tunfisk og havabbor. Alle med forskjellige sauser og tilbehør, alle fantastiske. Vi elsker Alex Sushi, og det vi fikk servert på Hanami var bedre enn noen sashimi vi har fått der. Å sammenligne med Nodee sitt forsøk blir som å sette kjøleskapskald Grandiosa opp mot Oslos beste.
Neste ut var maki. Seks ulike, alle strålende. Blant annet med lakseskinn og varm kremost, og en utrolig god fritert sak som jr. og jeg fikk tårer i øynene av ved forrige besøk.
Godsakene kom så på rekke og rad. Tempura scampi. En liten ribbebit – langt fra det vanlige julebordet. Kaldt oksekjøtt. Utrolig gode spyd med sjøkreps. Alt smakfullt anrettet, og viktigere: med masse smak og spennende men passende tilbehør. En Riesling var ikke spesielt overraskende konge ved siden av.
Litt italiensk rødt i glasset, og over til kjøtt grillet på robotagrill. Veldig godt, men personlig en bitte liten nedtur etter de utrolige skalldyrene vi hadde blitt servert. Vi delte et stykke okse, fikk en bit lammecarre hver, servert med Hanamis salat. Veldig bra, men jeg tar heller noen flere sjøkrepsspyd.
Våre to timer var gått, men festen var ikke over. Hovmesteren geleidet oss høflig over til loungebaren hvor vi fikk et bra bord og dessertmenyer. Vår svenske fagmann overlot dette valget til oss, jeg gikk selvsagt litt feil og tok det jeg trodde var Creme Catalana. Det som kom var en litt blass krem med frukt, ikke en spansk variant av crème brulée (eller karamellpudding). Dessertvinen var god! Neste gang blir det sjokoladefondant. Perfekt stekt, servert med melkeis, litt Recioto i glasset. Digg!
Ved nabobordet i loungen hadde en gjeng cougars med korte kjoler, forstørrede pupper og stramme ansikt dukket opp. De sippet til sine cocktails, vi, det vil si jeg, mistet munn og mæle. Heldigvis var natten ennå ung og byen fylt med Cava, Champagne og høye drinker. Vi delte regningen på en 1200 pro pers (ikke ille!), og satte kursen for julebordsbyen. Fantastisk og spennende mat, bra service, vi kommer tilbake. Snart!
I etterkant må jeg innrømme at jeg husker menyen fra i høst som litt mer avantgarde enn det jeg rakk å lese og som ligger på nettet nå. Hvor er den røkte kveiten, servert i en glassklokke? Spiste vi ikke noe gåselevergreier, jr? Jeg aksepterer at Hanami hviler litt på laurbærene nå i julestria, men når hverdagen kommer i januar forventer jeg enda hvassere saker.