Bitre gleder

Scroll this

Gjeld, herregårdsvogn, mage. «Fri bar» er ikke lenger nok til å møte opp på hva nå det enn måtte være. Whisky drikkes kun i ørsmå mengder med selters. Og bitter appelsinmarmelade på toasten. Bør jeg snart begynne å røyke pipe? Uansett: skikkelig bitter appelsinmarmelade er altfor digg til å kjøpes i butikken, selv om for eksempel Fru Bennets prøver. Utpå nyåret kommer båten(?) med bitre appelsiner fra Italia. Butikkene pleier å bli tomme før mars, så løp og kjøp! Har ikke den lokale sjappa bitre appelsiner, sier du? Ta hintet og bytt sjappe. Tiden er inne til å koke Familien Grønnebergs Bitter Appelsinmarmelade.

Du trenger:
• 5-7 bitre appelsiner – jeg elsker skall og bruker 7 men pælmer innmaten fra et par
• 2-3 store appelsiner – igjen bruker jeg skall fra 3 og innmat fra 2
• 2 sitroner
• 3 liter vann
• 3 kg sukker – engelsk sukker har penere emballasje
• En gasbindpose – noe som trolig sist ble solgt i Oslo i 1954. Få kona til å sy en pose av gasbind eller annen helt hvit bomull. Eller spør på apoteket: i fjor fant den kreative damen på CC Vest en enorm gasbindpølse som passet perfekt med litt hyssing i hver ende.

Gruue Pizzastål Pro – Markedets beste Pizzastål.

Lag din beste pizza med markedets beste pizzastål fra Gruue. Gjennomtestet pizzastål som gir et utrolig bra resultat i vanlige stekeovner. Gruue Pizzastål Pro er mye bedre enn pizzastein pga sin varmeoverføring og evne til å magasinere varme.

Kun 1437,- kr inklusiv Pizzaspade Pro 2!

Dag en: 
Den store kuttedagen. Og enten løpe-å-kjøpe-glass-dagen eller panisk-fjerne-klistremerker-fra-gamle-barnemat-glass-dagen, hvis du ikke allerede har nok glass i hus. Vask nøye all frukten, eventuelle rester av gjødsel og plantevernmidler vil nemlig bli en del av din frokost. Liker du bedre rester av kyllingbæsj enn moderne varianter av DTD på brødskiva bruker du organisk frukt, jeg tar den som ser best ut på Meny.

Med et egnet redskap skreller du skallet på all frukten, gjerne i lange pene biter. Uten noe hvitt. Jeg gjentar: uten noe av det hvite som ligger rett under skallet. Kutt skallet i tynne strimler, sleng i en stor kjele.

Hvis du allerede her begynner å tenke kostpris per glass marmelade kan jeg love deg at du kan kjøpe en pall med Fru Bennets hvis alternativet er å få 1300 kroner pluss moms for hver time av din arbeidsinnsats. Men kveldene kaster du sikkert bort på fjas uansett. Nok om det: kast deg heller over resten av frukten. Med en skarp kniv renser du fruktkjøttet for hinner og steiner. Kjøttet legger du i kjelen sammen med skallet,  alt annet – hvitt, steiner, hinner, egentlig det meste av appelsinene – går i en annen bolle. Eventuell juice du samler opp går i kjelen med skall. Av de bitre appelsinene får jeg nesten ikke noe kjøtt, appelsinene og sitronene gir en del. Det er sikkert min teknikk som er problemet – men resultatet blir bra! Det er sikkert ikke dumt å skjære det hvite i noen mindre biter.

Hell vannet over i kjelen og bollen, det bør dekke både den lille haugen med kjøtt og skall og berget med avskjær. Legg på lokk på kjele/bolle, vent til dag to.

Dag to: 
Kokedag.Tar alltid lenger tid enn planlagt. Du er advart.

Hell vesken fra bollen med avskjær/hinner/etc over i kjelen med skall/kjøtt. Legg alt avskjæret over i gassbindposen, knyt igjen med bomullshyssing. Sleng posen i kjelen – gjerne med en av hyssingbitene utenfor kjelen, så brenner du deg ikke så mye når du skal ta den ut. Varm opp. La koke forsiktig uten lokk en times tid, rør av og til, skum av underveis.

Tilsett så sukker under omrøring. Jeg slenger i en kilo av gangen og rører ut før jeg har i neste pakke. Kok en halv time til, rør relativt ofte. Få så ut gasposen. Press den mot kanten av kjelen eller lignende slik at du får ut mest mulig væske. Øk varmen og kok marmeladen en god stund til, fortsatt uten lokk. Rør av og til, skum. Fargen blir mørkere og mørkere og smaken rikere og rikere. Til slutt – etter minimum en to-tre timer – består marmeladen prøven: ta en t-skje med litt marmelade, hold skjeen høyt over kjelen og la marmeladen renne tilbake. Når den siste dråpen fra t-skjeen blir lang er marmeladen ferdig. Merk at det fortsatt ser mer ut som suppe enn marmelade, når den avkjøles vil den stivne.

Skum skikkelig, la avkjøle seg kanskje en halv time til det blir snerk på toppen. Rør, og ha i nøye vaskede og steriliserte og tørre og varme glass. Jeg bruker prosessen vask -> oppvaskmaskin -> kokende vann -> ovn på 100+ grader. Fyll nesten helt opp i glassene, bruk en ren og varm klut til å fjerne søl på kanten.

Alle kokebøker jeg har bruker så forskjellig fremgangsmåte for å lukke glassene på en forsvarlig måte. Den jeg har endt opp med er å ha på lokket når alt fortsatt er glovarmt, glass med skrulokk snus på hodet for å sjekke at lokket holder. Innholdet vil trekke seg noe sammen når det avkjøles og skape et vakuum som holder bakterier og annet rusk ute. YMMV, det har fungert hos meg. Må oppbevares i kjøleskap når glasset er åpnet.

Morgenen etter er det tid for å verifisere at man fikk marmelade og ikke saft – og ikke minst nyte ristet brød (eller bedre: loff) med marmelade. Smør er valgfritt men alltid deilig. Etiketter på glassene må til for å rettferdiggjøre innsatsen.