Det var en mørk og kald november kveld. Nei da, det var det ikke. 10 Grader og sol. Det fristet med pils og grilling i parken, men av et utall grunner er ikke det like lett. Alternativet ble derfor å stikke en tur på Grilleriet.
Det første som slår deg i det du går inn på Grilleriet er hvor sinnsykt stort lokalet er. Her er det plass til masse folk og nakne damer hengende fra taket, og hadde dette vært en resturant i Las Vegas hadde du helt sikkert fått det siste.
Uten de nakne damene er alt som møter deg en bar og en bartender som veldig opptatt av baren, ikke så mye som et hei blir vi servert i det vi går frem til baren for å ta en rask titt i menyen. Da det omsider kom noen bort til oss og spurte om de kunne hjelpe oss, fikk vi beskjed om at de var fullbooket. Jeg er elendig til å reservere bord, og tenkte at nå blir det Illegal Burger istedet. Nei da, etter en rask prat med en servitørkollega kunne servitøren, som forøvrig var veldig blid, meddele at vi kunne sitte ved kjøkkenet og spise på tid. Det første vi tenkte da var; «Shitt! nå må vi spise på 45 minutter eller noe sånt» Vi fikk bare 3.5 timer å spise på ifølge servitøren. Gud hjelpes her går det ikke unna for å si det sånn.
Vi ble henvist til kjøkkenbaren hvor vi fikk en av de tøffeste menyene i Oslo akkurat nå. Full av informasjon, bilder av både griller og kjøkkenpersonalet ikledd grilldresser, tøft.
Vi satt tett opptil grillkjøkkenet.
Det ble litt mye å lese i menyen, da den inneholdt nok undeholdning til at vi glemte maten. I mellomtiden fikk vi servert nypoppet popkorn påstrødd dill! Dillpopkorn!
Veldig godt. (Sørlendinger elsker dill, sånn er det bare)
Vi valgte en 3 retter ettersom tiden var «knapp», og en flaske Châteauneuf du Pape La Crau de ma Mère 2004 til ca 2.5 polprisen. Passer nok heller dårlig til gresskarsuppe, så den fikk lov til å slappe av frem til hovedretten. Første rett ut er gresskarsuppe med et skikkelig lubbent blodferskt kamskjell grillet raskt i kullgrillovnen. Det var så søtt så søtt, så søtt. En knallstart på middagen. Suppen forøvrig var fyldig med mye smak av gresskar.
Hovedretten var indrefilet av hjort. Pastinakk pure, pølse, grillede rødbeter, løk og en potet.
Hjorten var stekt til …. nesten perfeksjon. Den var medium-rå og smakte fantastisk. Det skal likevel sies at det var en litt bindevev i kjøttet som ikke hadde gelenatisert grunnet den lave temperaturen og både meg og fruen opplevde veldig små deler av kjøttet som vanskelig å tygge. Litt kjipt og unødvendig, men alle kan være uheldig. Pølsa var virkelig god, og etter at jeg selv har prøvd meg som pølsemaker har jeg funnet en ny respekt for gode pølser. Det er vanskeligere enn man tror. Hvorfor denne poteten var på tallerken er usikkert, en helt vanlig potet. Kokt, tør og kjedelig. Denne hadde jeg personlig byttet ut med noe grillet eller bakt i kullgrillovnen tilgriset med masse godt smør! (Hint Hint)
Til hovedretten fikk vinen virkelig grillsmaken opp og frem, både jeg og fruen synes det var noe av det bedre vi hadde smakt fra Châteauneuf du Pape i det siste. 85% Grenache, 15% Syrah. Kokkene på Grilleriet greier til gangs å få frem de gode smaken av kullrøyk. Balansen mellom svidd og karamelisering av kjøtt og grønnsaker på grillen er «spot on». Ingen antydning til asiditet i noe av det som var grillet. Perfekt!
Vi sitter intil kjøkkenet
Til dessert skulle vi begge egentlig ha Lakrisis med tilhørende sjokoladefest, gelatinisert melk og bringebærglede. En veldig god blanding, med sødme, bitterhet og friskhet. Fruen fikk derimot overtalt servitøren til å bytte ut hennes med Lemon Key Pie (ikke en selvfølge i Oslo, bra!).
Lemon Key pie, med Lime «snø»
Alt i alt en bra middag, og regningen ble på ca 1600,- kr for 2 stk 3-retter og en ryddig flaske vin. Kaffen fikk vi på huset da vi mente vi fortjente det. God service når vi først ble lagt merke til. Grilleriet i operapassasjen er et sted vi kommer tilbake til. De har til og med sin egen kebab! Og dersom de skulle prøve seg på en skikkelig hamburger så skal jeg løpe ned!
Bonusmateriale (Slidehow)
[AFG_gallery id=’2′]