Lørdag. I gamle dager brukt til å få kontroll på fyllesyken fra fredagens sjøslag og nyte avisene i ro og mak, før forberedelsene til kveldens tur ut startet. Nå brukt til å samle kreftene og få kontroll på hus og hjem etter nok en «hard» uke på jobben med henting og levering og handling og trening og henting og mer levering og handling og levering. DN Lørdag blir åpnet mandag kveld. En slik lørdag uten spor av overskudd men med en av to gutter forvist til farmor ble man sendt på Meny for å finne noe mat til de voksne. Hverken kropp eller hode orket mange timer på kjøkkenet – men det fristet ikke akkurat med (gud forby) Fjordland heller.
Vandrende rundt i ferskvarehyllene (joda, de har mer enn en) fant jeg noe nytt: ferske, butikkpakkede andrebryst. Ganske billige, og de så særdeles vasse ut. Den hyggelige «kokken» bak disken hadde hverken hørt eller sett disse før, men mente at de nok var norske og hvert fall ikke hadde vært frosne. Mer enn godt nok for min del.
En kjapp runde til i butikken og nok halvfabrikata/ingredienser/juks ble samlet til å kunne lage noe som minner mye om retter jeg har blitt servert i Provence og på Rivieraen. Til and er det nydelig med Pommes Anna – det smaker også fugl med en feit feit feit potetpure. Noe slikt orket jeg ikke bale med, i stedet endte jeg med italiensk fylt «fersk» pasta med steinsopp. Jakobs juksesaus med steinsopp burde matche pastaen og med litt andefett og sky kunne gå greit til kjøttet. Sopp, ferske bringebær og en rull chèvre ble også tatt med.
Vel hjemme ble anden vasket lett, svoren rutet, og jeg trykket inn en god del salt og pepper. Legges i tør, medium varm jernpanne med svoren ned – la ligge et par minutter før du sjekker hvordan det går. Svoren skal være sprø med nydelig farge, syns du den har fått nok tid ta brystet ut og legg på en liten panne eller noe slikt som du kan ha i ovnen. La gjerne anden få romtemperatur før du steker svoren, slik luksus hadde jeg ikke jeg tid til.
Inn med steketermometer, så i ovn på ca 100 grader. Eller gjerne mindre, eller bedre: sous-vide. Da må du steke svoren til slutt. Jeg strøk litt honning på svoren før jeg satte brystet i ovnen, men er egentlig usikker på om det hadde noen effekt. Det tok en 30 minutter eller noe slikt før man var oppe i ca 60 grader. Kona liker ikke veldig røde greier, 60 er fortsatt en god stund før gjennomstekt. Før anden nådde 60 lagde jeg tilbehøret. Eller hva heter det egentlig å koke litt pasta, steke sopp og varme ferdig saus? Jeg pimpet sausen med litt soya, pepper og fett fra anden (og sikkert litt vin), ble grei men kjønnsløs. Tre minutter arbeid, god tid til å smake på vinen mens anden koste seg i ovnen. En Crozes-Hermitage som både etiketten og jeg mente burde gå fint til and, men som i virkeligheten burde forblitt på Gardermoen.
Når anden nådde 60 lot jeg den hvile i åpen og avslått ovn noen minutter mens tilbehøret ble ferdig og anrettet på tallerken. Fylt pasta og stekt sopp ble kombinert med skiver av chèvre og bringebær. Anden skjæres i skiver, legges på tallerken, voila.
Anden var fantastisk! Masse smak, flott konsistens, sprø svor. Og ikke minst et fravær av metallsmaken som ofte er tilstede på kjipere, spesielt frossen and, uansett om den kommer fra Frankrike eller ei. Det er klart at smakene her slår hverandre helseløse: bringebær, chevre, sopp, and? Men det blir digg, og kan de gi meg slikt på hyggelige spisesteder i Villefranche-sur-Mer må det være lov i Bærum også.